På epleslang i Hardanger

Hardanger? Bunader, broderier, broer og breer. En og annen fele. Og masse epler. Visste du at både epler, eplesaft og eplesider fra Hardanger er så spesielt og godt at det regnes som «nasjonale matskatter»? De syrligsøte produktene har også fått hedersbetegnelsen Beskyttet Geografisk Betegnelse av Matmerk, og jeg har vært i Hardanger for å oppleve hvorfor. Det skulle raskt vise seg å være et helt spesielt år for eplesmaking.

IMG_7824

Epleåret 2015 i Hardanger går ikke over i historien som noe å hoppe i taket av. Du aner kanskje hvorfor? Den norske sommeren har generelt ikke vært noe særlig å skryte av. Heller ikke på Vestlandet. Ingen grunn til vanning i år, for å si det på den måten. Blomster og bier har hatt harde kår, og epleinnhøsten kom i gang mye senere enn vanlig. Bøndene har hatt god tid til å gjøre andre ting:

– Aldri har det vært malt så mange låver i Hardanger samtidig. Felleskjøpet har vært utsolgt på rødmaling, forteller fruktrådgiver Jan-Ove Nes, selv eplebonde.

Og når eplene først var modne – noen er ikke modne ennå – var mengden frukt vesentlig mindre enn den pleier.  Men smaken! Den var det derimot ingenting å si noe på. Det kan du selv få bedømme i neste uke, når årets Sunnivajuice laget av epler fra Hardanger er på plass i butikken. I går ble den testet og godkjent under en egen seremoni, før den ble sendt til tapping på kartong.

 Eplekollasje2

Henriette Soldal (over) er produktutvikler i Tine, og var ansvarlig for godkjenningen av årets Sunnivajuice, som i år feirer 15-årsjubileum.

-Eplejuicen er forskjellig fra år til år. Det er dette som gjør godkjenningen så spennende. Naturen setter sitt særpreg på epleavlingen, og denne sesongen har vært preget av kaldt forsommerklima, men en solrik høst, og det kan vi smake resultatet av i årets eplejuice. Årets juice har en spennende, syrlig eplesmak. Sukkernivået er perfekt og juicen har en forfriskende lukt av norsk sensommer. Eplejuicen består av en fin miks av eplesorter som Discovery, Summerred og Prins som gir en deilig smakskombinasjon, sa hun etter godkjenningsseremonien.

 eplekollasje

Kortreist eplelykke med fjordgløtt hos fruktdyrker Eva Aga Baas (under), en av leverandørene til årets Sunnivajuice. Hun produserer ca. 40 tonn epler av ni ulike slag i et normalår, med innhøsting fra august til november. En femtedel av eplene går til saftproduksjon. – Vær og vind styrer min arbeidsdag, sier hun, og forteller at eplehøsten etter fjorårets gode sommer var på hele 60 tonn, mens hun i år ikke vet om hun en gang kommer opp i 20. Eplene plukkes for hånd og behandles som om de var knuselige egg.

IMG_7648 (1)

– Her på prærien er det da ikke bratt, spøker Eva Aga Baas, da hun får spørsmål om hvordan det er å dyrke epler i de sterkt skrånende liene ned mot fjorden. Hun er heldig og kan trygt kjøre traktoren mellom alle epleradene på eiendommen, forteller hun, i motsetning til mange andre fruktdyrkere, som bor i enda steilere bakker.

IMG_7758

Det summet av forventninger og begeistring blant lokalbefolkningen (over) før årets eplesaft-seanse på Agatunet…  Bildet av de festkledde hardangerkvinnene henger på veggen inne i et av husene på Agatunet, som er et av landets best bevarte klyngetun, eller bondelandsby som det også kalles. Opprinnelig besto tunet av 100 hus. I dag står 45 fredede bygninger igjen.

eplekollasje4

Me skulle plukka eple i Hardanger
Og levd slaraffenliv fra hånd til munn.
Og kasta av oss juggelet og glitteret som pranger.
Og tynger oss kvart dyrebart sekund.

(Lett omskrivning av Vestlandsfandens og Reidar Brendelands plommevise. )

IMG_7825

Hva er det som ligger på taket på den gamle sjøbua på Hardanger Folkemuseum? Et umiskjennelig stykke hardangersøm, så klart! Flere eksempler på den verdensberømte broderiteknikken kan oppleves inne på museet, der de også avholder kurs for de som vil lære seg å videreføre håndverket.

Se forresten hvordan kreative krefter tidligere i år pyntet gatene i Hardanger med hardangersøm.

eplekollasje5

Jeg bodde på Hardangers hvite perle, Utne Hotel, 40 km fra Voss og et par timer med ferge og bil fra Bergen. Det nyrenoverte overnattingsstedet er et av Norges eldste, og her sitter spennende historie i veggene. Mor Utne (Torbjørg Utne, 1812–1903), hotellets førstedame gjennom mange år, holder øye med deg fra veggen, der hun henger i en kopi av Eilif Petterssens kjente portrettmaleri. Hun var berømt for å behandle gjestene som var de hennes egen familie, og ryktene vil ha det til at hun fremdeles sørger for at alt er på stell i hotellet. Noen er ihvertfall stadig ute og går i korridorene i hotellets andre etasje… Og hun er ikke alene om å tilføre hotellet mystikk. I rom 15 i tredje etasje sitter en ung jente med kjærlighetssorg i vinduskarmen om natten… Så sier ihvertfall historien. Jenta skal ha vært så ulykkelig at hun kastet seg ut av vinduet fra nettopp dette rommet.  Kryss i taket, jeg fikk heldigvis rommet ved siden av, nummer 16. Kollega Kristin Jøtun i Norsk Ukeblad og husmorlykke.no gikk derimot til sengs med friskt mot i rom 15. Og sov som en stein. Zzz…

 

 

Julie fra Julies matblogg var også med på turen. Les om hennes epleopplevelser her!

For ordens skyld: Denne reportasjen er laget etter en pressetur til Hardanger, med Tine som arrangør.

 

2 thoughts on “På epleslang i Hardanger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *